fredag 5. oktober 2012
Når så vi deg?
Når så vi deg i fengsel?
Når så vi du led nød?
Når så vi at du sultet
og ikke ga deg brød?
Når så vi dine smerter,
din sykdom, dine sår
og bare lot deg ligge
langs veien der vi går?
Når så vi deg i fengsel
og møtte opp med deg?
Når så vi at du sultet
og delte vårt med deg?
Når så vi dine smerter,
din sykdom, dine sår
og ga deg trøst og pleie
langs veien der vi går?
Du viser oss din smerte,
du viser dine sår
i alle dem vi møter
langs veien der vi går.
Da ser vi deg i fengsel,
vi ser du lider nød.
Du bærer våre plager
i både liv og død.
21. mai 2012 – Nils-Petter Enstad
mandag 2. juli 2012
Jorden er din
Jorden er din og alt som den fyller,
alt har du skapt til din eiendom, Gud.
Vi er kun satt til rett å forvalte,
vokte og verne i tråd med ditt bud.
Jorden er din, hav, land og himmel,
alt det som vokser og spirer og gror.
Alt i fra barnet til insekters vrimmel,
alt vokste fram da du talte ditt ord.
Jorden er din, vi er bare gjester,
gjester som er på en liten visitt.
Hjelp oss å holde din klode i orden,
gi deg tilbake alt det som er ditt.
Nils-Petter Enstad
2. juli 2012
søndag 21. august 2011
Dikt i tider som desse
Kan ein skrive dikt
i tider som desse?
I tider med uro,
i tider med krig.
I tider då jorda kveler seg sjølv
i fråsting og liv over evne?
I ei tid der det onde
får eit ansikt og eit namn?
Når skulle ein vel skrive dikt
om ikkje i tider som desse?
Funne fram igjen etter 22. juli 2011
i tider som desse?
I tider med uro,
i tider med krig.
I tider då jorda kveler seg sjølv
i fråsting og liv over evne?
I ei tid der det onde
får eit ansikt og eit namn?
Når skulle ein vel skrive dikt
om ikkje i tider som desse?
Funne fram igjen etter 22. juli 2011
Dei verkelege orda
Det kjem ein dag
då alle ord er sagt
og alle tankar tenkt
og alt er skrive ned.
Det kjem ein dag
då alle spørsmål er stilte,
og alle svar er gjevne.
Det kjem ein dag
då kvar tone har lydt
og alle songar er kvedne,
då kvar bøn er bedt,
og orda ikkje finst.
Den dagen
vil eg sette meg ned
og lytte
etter dei verkelege orda.
Funnet fram igjen etter minnekonserten 21. august 2011
då alle ord er sagt
og alle tankar tenkt
og alt er skrive ned.
Det kjem ein dag
då alle spørsmål er stilte,
og alle svar er gjevne.
Det kjem ein dag
då kvar tone har lydt
og alle songar er kvedne,
då kvar bøn er bedt,
og orda ikkje finst.
Den dagen
vil eg sette meg ned
og lytte
etter dei verkelege orda.
Funnet fram igjen etter minnekonserten 21. august 2011
torsdag 23. oktober 2008
AUGEBLIKK AV VARME
Bålet har slokna,
elden brenn ut
Men enno fins
små augeblikk av varme
og lengten
etter flammen
23.10.08
elden brenn ut
Men enno fins
små augeblikk av varme
og lengten
etter flammen
23.10.08
fredag 8. august 2008
MAJKEN JOHANSSON TIL MINNE

General Booth marsjerte til himmels
Til stortrommas taktfaste drønn.
Skarptrommen ble ditt instrument.
Du slo opp en virvel:
”Je-sus
enn frel-se
for-mår.”
Til stortrommas taktfaste drønn.
Skarptrommen ble ditt instrument.
Du slo opp en virvel:
”Je-sus
enn frel-se
for-mår.”
General Booth kom fra øst-Londons slum
Og marsjerte verden rundt.
Du kom fra parnasset i Lund
Med ditt enkle vitnesbyrd:
”Je-sus
enn frel-se
for-mår.”
Når dere nå har møttes
Som gjester i samme fest,
Kan du med rette
Si til verten:
”Du har gjemt
den gode vin
til nå.”
Nils-Petter Enstad
Majken Johansson (1930 – 1993) var frelsessoldat og poet. Dette diktet ble skrevet da jeg fikk meldingen om at hun var gått bort.
PÅ LEIT
Eg skriv som i blinde,
på leit etter orda,
på leit etter tanken,
på leit etter livet,
på leit etter kjensla,
ei kjensle eg vågar
å kviskre i rommet
og gjere til mi.
på leit etter orda,
på leit etter tanken,
på leit etter livet,
på leit etter kjensla,
ei kjensle eg vågar
å kviskre i rommet
og gjere til mi.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

