Jorden er din

Jorden er din og alt som den fyller,
alt har du skapt til din eiendom, Gud.
Vi er kun satt til rett å forvalte,
vokte og verne i tråd med ditt bud.

Jorden er din, hav, land og himmel,
alt det som vokser og spirer og gror.
Alt i fra barnet til insekters vrimmel,
alt vokste fram da du talte ditt ord.

Jorden er din, vi er bare gjester,
gjester som er på en liten visitt.
Hjelp oss å holde din klode i orden,
gi deg tilbake alt det som er ditt.

Nils-Petter Enstad
2. juli 2012

Dikt i tider som desse

Kan ein skrive dikt
i tider som desse?
I tider med uro,
i tider med krig.

I tider då jorda kveler seg sjølv
i fråsting og liv over evne?

I ei tid der det onde
får eit ansikt og eit namn?


Når skulle ein vel skrive dikt
om ikkje i tider som desse?

Funne fram igjen etter 22. juli 2011

Dei verkelege orda

Det kjem ein dag
då alle ord er sagt
og alle tankar tenkt
og alt er skrive ned.

Det kjem ein dag
då alle spørsmål er stilte,
og alle svar er gjevne.

Det kjem ein dag
då kvar tone har lydt
og alle songar er kvedne,
då kvar bøn er bedt,
og orda ikkje finst.

Den dagen
vil eg sette meg ned
og lytte
etter dei verkelege orda.


Funnet fram igjen etter minnekonserten 21. august 2011

AUGEBLIKK AV VARME

Bålet har slokna,
elden brenn ut

Men enno fins
små augeblikk av varme
og lengten
etter flammen

23.10.08

MAJKEN JOHANSSON TIL MINNE

General Booth marsjerte til himmels
Til stortrommas taktfaste drønn.
Skarptrommen ble ditt instrument.
Du slo opp en virvel:
”Je-sus
enn frel-se
for-mår.”

General Booth kom fra øst-Londons slum
Og marsjerte verden rundt.
Du kom fra parnasset i Lund
Med ditt enkle vitnesbyrd:
”Je-sus
enn frel-se
for-mår.”

Når dere nå har møttes
Som gjester i samme fest,
Kan du med rette
Si til verten:
”Du har gjemt
den gode vin
til nå.”

Nils-Petter Enstad

Majken Johansson (1930 – 1993) var frelsessoldat og poet. Dette diktet ble skrevet da jeg fikk meldingen om at hun var gått bort.

PÅ LEIT

Eg skriv som i blinde,
på leit etter orda,
på leit etter tanken,
på leit etter livet,
på leit etter kjensla,
ei kjensle eg vågar
å kviskre i rommet
og gjere til mi.

EI GRENSE

Dei seier det går ei grense
Milla vennskap og kjærleik
Ei grense
Ei line
Eit skilje

Dei seier det går ei grense
Milla nærleik og – det som er mer