På leit

Eg skriv som i blinde,
på leit etter orda,
på leit etter tanken,
på leit etter livet,
på leit etter kjensla,
ei kjensle eg vågar
å kviskre i rommet
og gjere til mi.

Nils-Petter Enstad
Renskrevet etter gamle notater, 7. april 2021

Å bu i skuggelandet

Eg vil bu i skuggelandet
der varmen kan nå meg,
men ikkje sola;
ikkje det skarpe ljoset
som er ein kniv
for auge, sinn og tanke.

Men varmen vil eg kjenne,
den lune kjensla
i hjartet mitt,
det varlege draget
av ei hand,
eit kjærteikn
mot kroppen.

Eg trivst nok best i skuggen,
der sola ikkje når heilt inn,
der andlet og auge er skjerma,
der eg kan sjå,
men ikkje vert sett.
Nils-Petter Enstad
7. april 2021 - renskrevet etter gamle notater

Nå vi legger våre barn i Herrens hender

Melodi: Barndomshjemmet

Nå vi legger våre barn i Herrens hender,
og vi ber ham være deres venn og Far.
At han englevakt omkring dem alltid sender,
at han vokter hvert et skritt som barna tar.
Dette gjør vi nå i tro på Herrens løfte,
han som sa om alle barna: ”Kom til meg”.
Han som sa at han vil hjelpen gi og trøste,
og som gir oss i sitt ord den beste vei.

Den gang Frelseren omkring på jorden vandret,
mange kom til ham med sine barn og ba
at han skulle dem velsigne, ta i fanget,
og vi leser i Guds ord at Jesus sa:
La nå alle små til meg få lov å komme,
ikke hindre dem, men hjelpe dem til tro.
I Guds hage, der skal barnehjertet blomstre,
i Guds hus skal barnesjelen trygt få bo.

Ingen er så trygg i fare som den lille
som er lagt i Herrens favn i bønn og tro,
og betrodd til ham som hver en storm kan stille,
og som over dype kløfter bygger bro.
Han har sagt at han vil la sin engel verge
hvert et lite menn’skebarn på denne jord.
Han har sagt at han i sorg og nød vil berge
alle dem som tror og stoler på hans ord.


Tekst: Nils-Petter Enstad

De to første versene i denne teksten ble skrevet da to av mine barnebarn ble båret fram under en velsignelseshandling på Frelsesarmeen i Askim i 2003. Det tredje verset ble skrevet da Selma ble døpt i Myre kirke 1. påskedag 2004. Sangen ble igjen sunget da Joel - mitt sjette barnebarn - ble døpt søndag 17. november 2013.

Kvar gong du smiler

Kvar gong du smiler
til meg (eller andre),
får eg eit dikt,
ei vise,
ein song.

Skriv eg det ned
vert det aldri
like godt som smilet ditt.

Ikkje så vakkert,
ikkje så varmt.

Men nokre gonger
liknar det.

Eit ledig rom

Eg har eit ledig rom.
Det står tomt,
og eg veit ikkje kva
eg skal ha der.

Kan hende hadde eg trudd
det kunne vera ditt.
Ein fristad
i tunge stunder.

Rommet er tomt nett no,
men eg tenkte
eg kunne henge
bilde av deg på veggen.

Når så vi deg?

Når så vi deg i fengsel?
Når så vi du led nød?
Når så vi at du sultet
og ikke ga deg brød?
Når så vi dine smerter,
din sykdom, dine sår
og bare lot deg ligge
langs veien der vi går?

Når så vi deg i fengsel
og møtte opp med deg?
Når så vi at du sultet
og delte vårt med deg?
Når så vi dine smerter,
din sykdom, dine sår
og ga deg trøst og pleie
langs veien der vi går?

Du viser oss din smerte,
du viser dine sår
i alle dem vi møter
langs veien der vi går.
Da ser vi deg i fengsel,
vi ser du lider nød.
Du bærer våre plager
i både liv og død.

21. mai 2012 – Nils-Petter Enstad

Jorden er din

Jorden er din og alt som den fyller,
alt har du skapt til din eiendom, Gud.
Vi er kun satt til rett å forvalte,
vokte og verne i tråd med ditt bud.

Jorden er din, hav, land og himmel,
alt det som vokser og spirer og gror.
Alt i fra barnet til insekters vrimmel,
alt vokste fram da du talte ditt ord.

Jorden er din, vi er bare gjester,
gjester som er på en liten visitt.
Hjelp oss å holde din klode i orden,
gi deg tilbake alt det som er ditt.

Nils-Petter Enstad
2. juli 2012