søndag 17. november 2013

Nå vi legger våre barn i Herrens hender


Melodi: Barndomshjemmet


Nå vi legger våre barn i Herrens hender,
og vi ber ham være deres venn og Far.
At han englevakt omkring dem alltid sender,
at han vokter hvert et skritt som barna tar.
Dette gjør vi nå i tro på Herrens løfte,
han som sa om alle barna: ”Kom til meg”.
Han som sa at han vil hjelpen gi og trøste,
og som gir oss i sitt ord den beste vei.

Den gang Frelseren omkring på jorden vandret,
mange kom til ham med sine barn og ba
at han skulle dem velsigne, ta i fanget,
og vi leser i Guds ord at Jesus sa:
La nå alle små til meg få lov å komme,
ikke hindre dem, men hjelpe dem til tro.
I Guds hage, der skal barnehjertet blomstre,
i Guds hus skal barnesjelen trygt få bo.

Ingen er så trygg i fare som den lille
som er lagt i Herrens favn i bønn og tro,
og betrodd til ham som hver en storm kan stille,
og som over dype kløfter bygger bro.
Han har sagt at han vil la sin engel verge
hvert et lite menn’skebarn på denne jord.
Han har sagt at han i sorg og nød vil berge
alle dem som tror og stoler på hans ord.


Tekst: Nils-Petter Enstad

De to første versene i denne teksten ble skrevet da to av mine barnebarn ble båret fram under en velsignelseshandling på Frelsesarmeen i Askim i 2003. Det tredje verset ble skrevet da Selma ble døpt i Myre kirke 1. påskedag 2004. Sangen ble igjen sunget da Joel - mitt sjette barnebarn - ble døpt søndag 17. november 2013.

lørdag 3. november 2012

Kvar gong du smiler


Kvar gong du smiler
til meg (eller andre),
får eg eit dikt,
ei vise,
ein song.

Skriv eg det ned
vert det aldri
like godt som smilet ditt.

Ikkje så vakkert,
ikkje så varmt.

Men nokre gonger
liknar det.

Eit ledig rom


Eg har eit ledig rom.
Det står tomt,
og eg veit ikkje kva
eg skal ha der.

Kan hende hadde eg trudd
det kunne vera ditt.
Ein fristad
i tunge stunder.

Rommet er tomt nett no,
men eg tenkte
eg kunne henge
bilde av deg på veggen.

fredag 5. oktober 2012

Når så vi deg?



Når så vi deg i fengsel?
Når så vi du led nød?
Når så vi at du sultet
og ikke ga deg brød?
Når så vi dine smerter,
din sykdom, dine sår
og bare lot deg ligge
langs veien der vi går?

Når så vi deg i fengsel
og møtte opp med deg?
Når så vi at du sultet
og delte vårt med deg?
Når så vi dine smerter,
din sykdom, dine sår
og ga deg trøst og pleie
langs veien der vi går?

Du viser oss din smerte,
du viser dine sår
i alle dem vi møter
langs veien der vi går.
Da ser vi deg i fengsel,
vi ser du lider nød.
Du bærer våre plager
i både liv og død.

21. mai 2012 – Nils-Petter Enstad

mandag 2. juli 2012

Jorden er din


Jorden er din og alt som den fyller,
alt har du skapt til din eiendom, Gud.
Vi er kun satt til rett å forvalte,
vokte og verne i tråd med ditt bud.

Jorden er din, hav, land og himmel,
alt det som vokser og spirer og gror.
Alt i fra barnet til insekters vrimmel,
alt vokste fram da du talte ditt ord.

Jorden er din, vi er bare gjester,
gjester som er på en liten visitt.
Hjelp oss å holde din klode i orden,
gi deg tilbake alt det som er ditt.

Nils-Petter Enstad
2. juli 2012

søndag 21. august 2011

Dikt i tider som desse

Kan ein skrive dikt
i tider som desse?
I tider med uro,
i tider med krig.

I tider då jorda kveler seg sjølv
i fråsting og liv over evne?

I ei tid der det onde
får eit ansikt og eit namn?


Når skulle ein vel skrive dikt
om ikkje i tider som desse?

Funne fram igjen etter 22. juli 2011

Dei verkelege orda

Det kjem ein dag
då alle ord er sagt
og alle tankar tenkt
og alt er skrive ned.

Det kjem ein dag
då alle spørsmål er stilte,
og alle svar er gjevne.

Det kjem ein dag
då kvar tone har lydt
og alle songar er kvedne,
då kvar bøn er bedt,
og orda ikkje finst.

Den dagen
vil eg sette meg ned
og lytte
etter dei verkelege orda.


Funnet fram igjen etter minnekonserten 21. august 2011